Introduksjon til Martinus sitt verdensbilde

Hva er Martinus Kosmologi?

 

Martinus kosmologi presenterer noe så usedvanlig for oss som en logisk underbygget helhetsbeskrivelse av tilværelsen, basert på et samlet verdensbilde.

 

Skaperen av dette verdensbilde er den danske forfatteren Martinus (1890 – 1891), som i kraft av en høytutviklet intuisjonsevne var i stand til å overskue og analysere den åndelige verden, som ligger bak den kjente fysiske verden. Martinus utvider dermed naturvitenskapens kunnskap om, at alle forandringer i den fysiske materie er lovbundne idet han påviser at det også finnes lover for tenkningens, følelseslivets og viljens område, dvs. en form for psykiske naturlover eller livslover.

 

Denne nye viten stiller vår tids mennesker over for en stor utfordring, i det vi i følge Martinus er på vei inn i en epoke i vår utvikling hvor vi gradvis vil lære å kjenne til disse livslovene og derigjennom oppnå forståelse for livets innerste natur. Vi vil hver især lære oss selv å kjenne som et åndelig vesen hvor den fysiske kroppen fungerer som et redskap for livsopplevelsen vår. Når den fysiske kroppen eldes og ‘dør’ så er det ikke snakk om en absolutt død, men alene om vår overgang til et åndelig tilværelsesplan. På dette planet lever vi videre i beste velgående i kortere eller lengre tid, inntil vi er modne til og fødes inn i en ny fysisk kropp.

 

Reinkarnasjonen er dermed et viktig ledd i forståelsen av tilværelsen og erkjennelsen av at livet dypest sett er er både rettferdig og kjærlig på tross av de mange lidelser og de store ulikheter som kjennetegner den nå bestående verden. Vi blir etterhvert klar over at vårt nåværende liv er et ledd i en større plan. Ja, det er i virkeligheten en fortsettelse av en evig utviklingsprosess som den neste store epoke består i at vi hver især vil oppnå herredømme over vår egen mentalitet og medvirke til skapelsen av et internasjonalt humant fredsrike på jorden.

 

Martinus introduserer oss på denne måten via analysene sine til et mere optimistisk livssyn som har et mye større perspektiv på tilværelsen enn det vi vanligvis kjenner til. Vi inspireres

her til en dypere forståelse av såvel de gleder og de sorger som vi opplever i hverdagen vår, som av de grunnleggende livsspørsmålene omkring selve meningen med tilværelsen, lidelsenes betydning, nestekjærlighet, religionenes rolle og menneskehetens framtidsutsikter.

 

Ingen religion og ikke noe form for medlemskap

Martinus kosmologi er ingen religion. Det går ikke an å bli medlem av Martinus Kosmologi.

Kosmologien beskriver hele tilværelsen, og alt og alle er på forhånd medlem av denne helheten. Martinus ønsker ikke at vi bare skal tro på hva han skriver, men at vi ut fra våre personlige erfaringer skal undersøke om det som han skriver stemmer overens med virkeligheten. Martinus dikterer heller ikke at noen ny moral, men påviser hvordan livet selv innskriver en høyere moral i våre hjerter og hjerner. I stedet for en religion ønsker Martinus å skape en åndelig vitenskap. Det er denne åndsvitenskapens oppgave via analyser å påvise grunnforutsetningene for livets eksistens.

 

Hvem er Martinus?

Martinus er blitt kalt for ‘Danmarks best bevarte hemmelighet’. Han ble født i den nordjyske stajonsbyen Sindal i 1890. Den utløsende bakgrunn for hans forfatterskap var opplevelsen av en dyptgående bevissthetsforandring som med hans egne ord: ..utløste helt nye sanseevner, evner som satte meg i stand til – ikke glimtvis – men derimot i en permanent våken dagsbevissthetstilstand til å se inn i alle de bak den fysiske verdens værende åndelige krefter, usynlige årsaker, evige livslover, grunnenergier og grunnprinsipper. Tilværelsesmysteriet var således ikke noe mysterium for meg.

NA-Martinus

Litteratur, foredrag, studiekretser og spørsmål, Martinus er skaperen av verket ”Det Tredje Testamente”, hvorav Livets Bok i syv bind er hovedverket. Som supplement til dette har han skrevet Det Evige Verdensbillede 1- 4, hvor han ved hjelp av fargelagte symboler og forklarende tekster klarlegger kosmologiens hovedprincipper. Dessuten har han skrevet bøkene ‘Logik’ og ‘Bisættelse’ samt 28 mindre bøker.

 

Om Martinus

Martinus.Portræt.Gammel.Mischa

“Min største lyst er at bruke kunnskapen min til at få mennesker til å være glade i hverandre’

 

En ny kærlighedsvidenskab

Kilden til hans viten var en intuitiv evne til å oppleve universelle sammenhenger som var utløst av en åndelig opplevelse som han hadde da han var 30 år. Martinus skriver et sted at opplevelsen satte ham i stand til ‘å skue alle de bærende åndelige krefter som var bak den fysiske verden, usynlige årsaker, de evige verdens lover, grunnenergier og grunnprinsipper.’

De siste 60 år av livet sitt brukte han på å gjøre innsiktene sine tilgjengelige for interesserte i form av en ny kjærlighetsvitenskap.

 

Reinkarnasjon

 

I hovedverket ‘Livets Bog’ får man en samlet beskrivelse av de universelle prinsipper som bestemmer vår skjebne. Studiet av prinsippet samt anvendelsen av dem i sin væremåte overfor andre vil, i følge Martinus, vekke slumrende bevissthetssentre som med tiden vil bringe mennesket inn i en ny høyere utviklingtilstand som i Livets Bog betegnes som ‘Det riktige menneskeriket’.

 

Det riktige menneskeriket beskriver Martinus som et nytt naturrike i rekken av mineralriket, planteriket og dyreriket. For det ufullkomne menneske er det enda ikke en integrert livsfunksjon å praktisere universell kjærlighet, og det er derfor enda forankret i dyreriket.

 

For å utvikle seg videre så må mennesket erkjenne sin evige eksistens og dermed også prinsippet om reinkarnasjon som betinger at vi utvikler oss igjennom en uendelig rekke av fysiske inkarnasjoner.

 

Karmaloven

 

Erkjennelsen av prinsippet om reinkarnasjon gir et evighetsperspektiv på tilværelsen, men for at tilværelsen kan få en moralsk dimensjon må man også forstå karmaloven.

 

I Livets Bog skriver Martinus: ‘I følge karma- eller skjebneloven kan ikke noe som helst angrep på noe vesen eksistere uten å være en gjengjeldelse av et forutgående angrepsutløsning fra det selv i mot omgivelsene. ‘Når mennesket fullt ut har akseptert denne sammenhengen, eksisterer de nødvendige betingelser for at dets lidelseserfaringer kan kultiveres og forvandles til nestekjærlighet.

 

Det religiøse princip

En journalist spurte engang Martinus: ‘Er de religiøs?’ og på dette spørsmålet svarte Martinus: ‘Ja, for meg så er alt guddommelig. Bare man setter seg i en bløt stol så merker man det guddommelige kjærtegn.’

 

I symbolverket, ‘Det evige Verdensbillede’ kan man lese om det religiøse prinsippet og at det ikke bare gir seg utslag i en alminnelig religiøs væremåte. Det er også dette prinsippet som ligger bak materialismen, bak all politikk og alle andre arter av framtredene bevissthetsformer’.

 

Av den samme grunnen er det verdensbilde som Martinus beskriver ikke en ny religion, men derimot en beskrivelse av livets egen religion. I ‘Livets Bog’ forklares det at livets egen religion ‘kun kan eksistere med absolutt alle som lærere, med alle som elever og med alt som læresetninger’.

 

Det Tredje Testamentet

Religionene har tradisjonelt vært en dominerende kraft i samfunnsutviklingen, men etterhvert som mennesket har utviklet en vitenskapelig tankegang så er det blitt vanskeligere å finne en mening i de symbolske fortellingene som utgjør kjernen i religionene. Derfor lever menneskene nå i stigende grad uten en moralsk veiledning, men må tvertimot utforske hva som er godt og vondt igjennom individuelle og kollektive eksperimenter.

 

I følge Martinus har Kristus med din eksemplariske væremåte allerede gitt løsningen på menneskets behov for moralsk veiledning, men den løsningen kan kun inspirere oss i dag hvis den blir forklart i en vitenskapelig form. Martinus ønsket derfor at hans samlede verk skulle betegnes: ‘ Det tredje Testamentet’, og det går som en rød tråd igjennom hele hans arbeide at han oppfattet det som en intellektualisert fortsettelse av Bibelens Gamle og Nye Testamente.

 

‘Den evige sannhet’

Kristus talte om Talsmannen den Hellige Ånd, ‘som Faderen vil sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting og minne dere om alle ting som jeg har sagt til dere. (Joh. 14. kap. 26). Om denne ånd skriver Martinus: ‘Da ånd er tanker må den hellige ånd eller sannhetens ånd være den aller høyeste eksisterende viten eller vitenskap som overhodet eksisterer.’

 

Det er opp til den enkelte sannhetssøker å avgjøre om hvorvidt Det Tredje Testamentet er et uttrykk for ‘de aller høyeste eksisterende viten eller vitenskap, men Martinus var selv overbevisst om at et guddommelig Forsyn igjennom han hadde latt ‘den evige sannhet’ framtre i en ny inkarnasjon slik at den kan fortsette med å lyse og varme ut over verden i evig ungdommelig skjønnhet, kraft og stråleglans.’